Urban OsloMet

Stikkord: byutviklingsavtale

  • Byutviklingsavtalen: Staten forplikter seg til regional plan for Oslo og Akershus

    Byutviklingsavtalen for Oslo og Akershus er nå ferdigforhandlet. Den er er nå ute til godkjenning hos partene, som er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten. Behandlingen skjer politisk i Oslos byråd, i Akershus fylkesutvalg og i Regjeringen.

    Disse avtalene ble utformet for å samordne arealbruk og transport i byene, og byutviklingsavtalene er en konkretisering av arealdelen i de eksisterende bymiljøavtalene. De presenteres også som å være nye gjennomføringsinstrument for de regionale areal- og transportplanene som fylkeskommunene (inkludert Oslo) har vedtatt.

    Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.
    Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

    Avtalen er nå i havn

    I den ferske avtalen forplikter staten seg til oppfølgingen av Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Staten forplikter seg også til å følge de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP).

    Retningslinjene skal legges til grunn for all lokalisering av statlige virksomheter, og de regionale planretningslinjene skal benyttes som en del av den statlige behandlingen av innsigelsessaker.

    Staten vil følge samme krav som øvrig utbygging i regionen

    Statlige virksomheter skal lokaliseres og utvikles på lik linje som øvrig utbygging i det regionale planområdet, og staten forplikter sine ulike sektoraktører til å delta i lokale planprosesser på lik linje med andre aktører.

    Berørte statlige myndigheter vil gjennom samordnet deltagelse bidra med faglige innspill i planprosessene ved rullering av kommunale planer og bidra til tidlig og tydelig avklaring av nasjonale og vesentlige regionale interesser.

    Hele avtaleteksten er nå offentlig og kan leses i innkallingen til neste møte i Akershus fylkesutvalg. Den vil snart bankes også i Oslo byråd og gå til behandling i Regjeringen.

  • Byavtaler: Har staten blitt en brems i norsk bærekraftig byutvikling?

    Norske byer setter seg høye ambisjoner for omstillingen til et klimavennlig samfunn. De møter statlige aktører i ulike sektorer som ikke nødvendigvis vil binde seg til målene byene har satt seg. Samtidig stiller staten selv krav til byene om å få ned både utslipp og biltrafikk for å nå de nasjonale målene som er satt av Stortinget.

    For å få orden på denne floken forhandler derfor byene og staten om ulike byavtaler. Staten ønsker på sin side at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene igjen forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra de ulike statlige aktørene som befinner seg i byene. Forhandlingene om avtalen for Oslo og Akershus er nå i sluttfasen.

    Forskere, bypolitikere og statlige byråkrater står derfor på programmet når vi inviterer til frokostseminar om byvekst- og byutviklingsavtaler på Litteraturhuset i Oslo, fredag 16. juni;

    Byen som motor, staten som brems

    Se programmet og meld deg på!

    Les mer: Byavtaler for dummies (21. april 2017)
    Les mer: Lokalisering av statleg verksemd kan hemme klimamål (19. oktober 2016)

    (mer…)

  • Byavtaler for dummies

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

    Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

    Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

    Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

    (mer…)