av Evelyn Dyb og Susanne Søholt, forskere ved NIBR, OsloMet
Årets europeisk boligkonferanse (ENHR 2019, 27.-30. august 2019) ble holdt i et land der begrepet «Troikaen» inngår i dagligtalen og bostedsløshet og/eller migrasjon var tema i annet hvert plenumsinnlegg og i flere av arbeidsgruppene.
Konferansen arrangeres av European Network for Housing Research i samarbeid med en lokal institusjon. Lokal arrangør i 2019 var Harokopio universitet i hjertet av Athen.
For de uinnvidde; «Troikaen» består av EU-kommisjonen (EC), den europeiske sentralbanken (ECB) og det internasjonale pengefondet (IMF). Etter den globale finanskrisen, som startet i 2008, inngikk troikaen såkalte «Memorandum of Understanding (MoU)» med flere land i Sør-Europa samt Irland.
Disse avtalene dreide seg i korthet om at landene skulle sørge for å få orden i statsgjelden ved å kutte ned på offentlige utgifter, mot å få lån som skulle berge dem over krisen. Avtalene var treårige.
Mens Irland og flere andre inngikk én slik avtale, har Hellas hatt tre avtaler med Troikaen. Den siste utløp i 2018. EU-kommisjonen følger utviklingen i gresk økonomi tett, blant annet for å påse at forpliktelsene, som Hellas inngikk som del av MoU om å holde offentlige utgifter nede, blir overhold.
Et for oss mer familiært bilde av Hellas er overfylte gummibåter med flyktninger fra sør i vannkanten av en gresk øy, som inntil for få år siden var forbundet med solslikkende turister fra Nord. Disse to bevegelsene, etterdønningen etter finanskrisen i 2008 og båtflyktninger over Middelhavet, møtes i begrepene «bostedsløshet» og «migrasjon» på en konferanse som samlet bolig- og urbanforskere fra hele Europa.
