Urban OsloMet

Stikkord: akershus

  • Byutviklingsavtalen: Staten forplikter seg til regional plan for Oslo og Akershus

    Byutviklingsavtalen for Oslo og Akershus er nå ferdigforhandlet. Den er er nå ute til godkjenning hos partene, som er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og Staten. Behandlingen skjer politisk i Oslos byråd, i Akershus fylkesutvalg og i Regjeringen.

    Disse avtalene ble utformet for å samordne arealbruk og transport i byene, og byutviklingsavtalene er en konkretisering av arealdelen i de eksisterende bymiljøavtalene. De presenteres også som å være nye gjennomføringsinstrument for de regionale areal- og transportplanene som fylkeskommunene (inkludert Oslo) har vedtatt.

    Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.
    Statens forpliktelser i avtalen med Oslo og Akershus.

    Avtalen er nå i havn

    I den ferske avtalen forplikter staten seg til oppfølgingen av Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Staten forplikter seg også til å følge de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP).

    Retningslinjene skal legges til grunn for all lokalisering av statlige virksomheter, og de regionale planretningslinjene skal benyttes som en del av den statlige behandlingen av innsigelsessaker.

    Staten vil følge samme krav som øvrig utbygging i regionen

    Statlige virksomheter skal lokaliseres og utvikles på lik linje som øvrig utbygging i det regionale planområdet, og staten forplikter sine ulike sektoraktører til å delta i lokale planprosesser på lik linje med andre aktører.

    Berørte statlige myndigheter vil gjennom samordnet deltagelse bidra med faglige innspill i planprosessene ved rullering av kommunale planer og bidra til tidlig og tydelig avklaring av nasjonale og vesentlige regionale interesser.

    Hele avtaleteksten er nå offentlig og kan leses i innkallingen til neste møte i Akershus fylkesutvalg. Den vil snart bankes også i Oslo byråd og gå til behandling i Regjeringen.

  • HiOA bør tørre å satse på by

    Forskningssjef Geir Heierstad, NIBR, HiOA

    I disse dager pågår det en spennende diskusjon om HiOAs faglige strategi. Parallelt – og innimellom sammenblandet – diskuteres det nye universitetets navn. I begge tilfeller har det urbane en framtredende rolle: Skal universitetet ha en faglig (stor)byprofil – og hva innebærer egentlig det? Er OsloMet (Metropolitan) et passende navn – og hva signaliserer egentlig et slikt navn?

    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA
    Instituttdirektør Hilde Lorentzen, NIBR, HiOA

    Diskusjonen beveger seg også inn i komiske blindveier som: hvor stor er egentlig en storby, er Oslo stor nok¹, betyr dette at vi ikke skal være opptatt av andre steder, av andre samfunnsfenomener – og kan egentlig et storbyuniversitet ha en avdeling på Kjeller?

    Våre spørsmål til debatten

    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med relevans og internasjonalisering som varemerke, være opptatt av urbanisering og (stor)byproblematikk?
    • Bør et kommende universitet i landets hovedstad, med nærhet til samfunns- og arbeidsliv som mål, ta plassen som kompetansesenter og kunnskapsleverandør i regionen?
    • Betyr en satsing på urbanisering og by, skroting av andre samfunnsutfordringer og perspektiver?

    Svarene på disse spørsmålene er to ganger ja, og et klart nei.

    Det bør være et mål å utvikle universitetet som en ettertraktet samarbeidspartner og kunnskapsleverandør for samfunns- og næringsliv i regionen.

    Innlegget er tidligere publisert i Nettavisen Khrono

    ¹ Gode byråkrater og forskere har selvfølgelig svaret på hvor stor en storby må være: [expand]* I Norge så regnes alle byer med 50 000 eller flere innbyggere som en storby (Storbymeldingen St.meld.nr.21 (2002-2003)). I Tyskland skal en storby, Großstadt, ha over 100 000 innbyggere.[/expand]

    (mer…)

  • Byavtaler for dummies

    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA
    Seniorrådgiver Jan-Tore Berghei, NIBR, HiOA

    Norske byer forhandler med staten om hvordan de skal håndtere sin vekst. Målet for begge parter er å oppnå en miljø- og klimavennlig byutvikling og følge opp beslutningene i klimaforliket og Norges internasjonale klimaforpliktelser.

    Staten ønsker at byene skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og trafikkflyt, mens byene på sin side forventer gjensidig forpliktelser fra staten og fra statlige aktører i byene.

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Dette har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer. Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler.

    Noen er spikret, andre forhandles det fortsatt om, og disse skal igjen reforhandles med jevne mellomrom.

    Den uinnvidde, som ikke er særdeles oppdatert på transport- og arealplanlegging, kan fort spørre seg hvorfor man inngår slike avtaler mellom stat og kommune i det hele tatt. Vi gjør derfor et forsøk i å bane oss gjennom avtaletåka.

    (mer…)

  • Når byene gror ut av sitt gode skinn – byvekst i Zürich og Oslo

    Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

    Byene vokser, både i Norge og ellers i Europa. En konsekvens av byveksten er at storbyens administrative grenser (byen de jure) og storbyområdets funksjonelle avgrensning (byen de facto) i stadig mindre grad er sammenfallende.

    Samtidig har man fått mer ambisiøse politiske mål om CO2-utslippsreduksjon og skjerming av naturverdier rundt byområdene. Disse målene krever en helhetlig og koordinert politikk på tvers av kommunegrenser og sektorgrenser.

    Hvordan påvirker denne situasjonen mulighetene for helhetlig og bærekraftig storbyutvikling? Og hva er de institusjonelle forutsetningene for å klare å se hele det funksjonelle storbyområdet i sammenheng?

    (mer…)

  • Ny melding til Stortinget: Vil regionale planer gi bærekraftige byer og sterke distrikt?

    Av Kjell Arve Harvold og Heidi Bergsli

    Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA
    Forsker Heidi Bergsli, NIBR, HiOA

    Regjeringen har nettopp lagt fram Stortingsmeldingen «Bærekraftige byar og sterke distrikt». Utviklingen i hovedstadsregionen gis her bred omtale. Det slås fast at regionen står i en særstilling, både økonomisk, sosialt og med hensyn til klima. I den sammenheng er Regional plan for Oslo og Akershus viktig.

    Planen, som ble vedtatt i 2015, gir retningslinjer for områder der vekst skal prioriteres framfor vern. «Vidare fleirkjerna utvikling er viktig for å styrkje den internasjonale konkurransekrafta til regionen og for vidare kutt i klimautslepp» heter det i den nye Stortingsmeldingen. Hvilke konkrete grep er gjort i regional plan, og hvor bindende er den?

    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA
    Forsker Kjell Harvold, NIBR, HiOA

    Hovedstadsregionen har hatt en sterk befolkningsvekst de siste årene. Et tilbakevendende spørsmål har vært hvordan denne veksten skal kanaliseres. For å få til en regional løsning på denne utfordringen, ble Oslo og Akershus av staten pålagt å utarbeide en felles plan. I 2015 forelå resultatet, Regional plan for areal- og transport for Oslo og Akershus.

    Hovedtilnærmingen i planen er en flerkjernet utvikling, der ikke bare Oslo men også mindre steder som Ski, Ås, Lillestrøm og Asker skal utvikles til regionssentra, samtidig som de kollektive transportårene skal styrkes. Det er med andre ord en plan i tråd med anbefalingene i den nye Stortingsmeldingen.

    (mer…)